Fra utilgjengelig database, til nyttig og effektivt verktøy

Kunnskap redder naturen

Natur i Norge-systemet også kalt “NIN” er utviklet for å sikre at samfunnet tar kunnskapsbaserte valg som tar vare på naturen vår. Informasjon om naturtyper er for eksempel nødvendig som kunnskapsgrunnlag i planprosesser og annen arealforvaltning. Data fra NIN kan legges inn i kart, og brukes i konsekvensutredninger - om det er planer for utbygging eller lignende.Slike data er altså et viktig grunnlag for beslutninger for hvordan arealer skal brukes og hvordan vi kan ta vare på naturen.

‍

Eksempler på brukeroppgaver i systemet:


Om en saksbehandler i kommunen trenger å vite mer om gammel naturlig furuskog, fordi det utredes for å bygge et hyttefelt der. Finner man informasjon om denne naturtypen i NIN systemet. Her kan man se hva skogen består av, hva som skiller denne skogen fra annen lignende skog og mer detaljert informasjon som er nødvendig for å kunne beslutte hvordan arealet skal brukes.


 

Eller kanskje du er en kartleggingsstudent som trenger å lære mer om hvordan man skal levere data og kartlegge natur. Da trenger du å sette deg inn i NIN-systemet og hvordan hierarki og naturtypene er inndelt.

 

Artsdatabanken ønsket også å gjøre databasen tilgjengelig for “den naturinteresserte”. Systemet og informasjonen skulle være enkel å finne frem i uten utdanning eller forkunnskaper. Slik at for eksempel lærere lett kan finne informasjon om grevlingen eller kunne dele kunnskap og la seg inspirere av den fantastiske naturen vi har rundt oss.


‍

Tilgjengelig for alle

Etter mange år og ulike versjoner av Natur i Norge systemet, var databasen blitt vanskelig å navigere i. Innholdet fremsto som komplekst og tungt selv for “superbrukeren”! Vanskelig fagspråk, forvirrende navigasjonsmuligheter, høy detaljgrad og mengder med teknisk informasjon gjorde terskelen for bruk unødvendig høy ikke bare for forskeren og biologen men også elever og studenter.

Slik gjorde vi Natur i Norge brukervennlig

1. Satte oss inn i brukerens kontekst, behov og ønsker for løsningen

2. Gjorde kompleks data lettere tilgjengelig for flere målgrupper

3. Ryddet i struktur og forbedre internsøk & navigasjon

4. Skapte bedre flyt og logikk i systemet for alle brukere

5. Utførte brukertester for å validere

6. Leverte designsystem og prototype til Artsdatabankens utviklere

Bedre navigasjon tilpasset målgruppene

Målgruppene var mange og med svært ulike behov og kunnskapsnivå. Den naturinteresserte skulle kunne la seg inspirere, mens spesialister raskt skulle kunne dypdykke i verktøyet for å få korrekt og detaljert info ute i felt.

‍

Her er noen av grepene som måtte til for å legge til rette for de forskjellige målgruppene:

• Ulike målgrupper fikk tilpassede snarveier og innganger som stod til deres behov og brukeroppgaver. Ikke alle ser etter en vei inn i systemet for eksempel, men trenger hjelp på et overordnet nivå.
• Hjelpetekster forteller hva et verktøy kan hjelpe deg med.
• Bedre søk med blant annet rettskriving og fremheving av tekst fremfor koder.
• Gode filtreringsmuligheter for eksperten som vil ha detaljert informasjon.
• Utfyllende informasjon ble tilgjengelig for dem som trenger det, men er i større grad gjemt som standard.

Eksempel på forenkling:


Fra endeløs scrolling i mengder av data i den gamle løsningen (bakerste eksempel) til en enkel navigasjon, hvor brukeren raskt kan velge det de trenger når de trenger det.

Bedre struktur gjennom forenkling og økt tydelighet

• Opprydning i struktur og navigasjon, med færre sider og filtrering.
• Tydelig hierarki og god oversikt over hvor du befinner deg, og hvor du kan gå videre.
• Foto som en del av navigasjonen.
• Fargekoder og distinkte maler, indikerer hvor du er i databasen

Unngå Lorum ipsum i designet

Databasen bar preg av vanskelig språk og fagterminologier som gjorde at den opplevdes komplisert og utilgjengelig. Inngangsterskelen for å bruke systemet ble unødvendig høy.

I arbeidsprosesser som dette er det fort gjort å ty til Lorum ipsum, og glemme at tekst også er navigasjon. Vi skummer overskrifter for å navigere oss seg frem til det vi trenger, eller for å forstå innhold.

‍

Ta for eksempel:

"skalatilpasset inngangsport?" som vist i skjermbilde fra den gamle løsningen. Hva er det? Ved å fokusere på hva brukeren skal gjøre eller trenger, i stedet for hva systemet gjør, ble både navigasjonen og opplevelsen av systemet forenklet.

En god søkeopplevelse

Det er lite som er så komplekst som natur, og et søk i dette mylderet kan gi mange treff. Databasen er gigantisk og bruker ord og uttrykk på latinsk og koder som for mange er ukjente. Eller som flere av brukerne fortalte oss i brukerintervjuene: “Jeg stoler ikke helt på resultatet.”

 

Hjernen vår har begrenset kapasitet og arbeidshukommelse, vi klarer ikke å prosessere mye informasjon på en gang. Hicks law sier at jo flere valg man får, desto vanskeligere blir det å velge eller sammenligne. Dette var absolutt tilfelle i den gamle løsningen.

‍

Noen av grepene som måtte til for å bedre søket:

• Hjelp og støtte underveis som forslag og rettskrivning på vanskelige ord.
• Utlistninger med beskrivende titler og mindre fremtredende koder
• Filtrering etter type innholdPlassering av kompleks filtrering på riktig sted.
• Altså muligheter for kompleksitet for de som søker det og til riktig tid.

‍

Et godt samarbeid mellom designere og biologer

Det krever innsikt og forståelse å få en kompleks løsning til å henge sammen. Mellom nysgjerrige designere, tålmodige biologer, brukertester, intervjuer, arbeidsmøter, designsprint og ikke minst et tett samarbeid i Figma, ble det som kunne vært et krevende stykke arbeid, en fornøyelig og smidig prosess på tvers av ulike fagfelt.



 

Nå er vi allerede godt i gang med vårt neste samarbeid og oppdrag for Artsdatabanken som er Ux og innsikt for artsdatabanken.no

 

Det er gøy å løse krevende utfordringer når man gjør det sammen.
En stor takk til Artsdatabanken for tilliten og ikke minst for at vi fikk være en del av et så viktig samfunnsoppdrag.

‍

Kunnskap redder naturen!